HVORFOR BEVARE KUNSTNERFLERTALLET/ KUNSTNERSTYRINGEN? PUNKTER FOR – Gir innflytelse og påvirkningskraft til kunstnerne.
– Fremmer og formidler regional billedkunst.
– Hindrer at kulturpolitiske oppgaver ikke blir glemt. En kunstnersenter
har andre kjennetegn enn en kunsthall.
– Fremmer det eksperimentelle og har lavere inngangsterskel. En kunsthall har tradisjonelt hatt i oppgave å fremme kunstdiskursen på et høyere nivå.
– Gir høyere status å ha utstilling i en kunstnerstyrt arena ->
annerkjennelse -> økt stipend -> bedre arbeidsvilkår -> motvirker
negative utslag i for eksempel stipendtildeling.
– Gir utstillingsmuligheter
-> økt aktivitet.
– Gir selvstendighet i forhold til lokal og sentral kunstpolitikk og
medbestemmelse av NBKs politikk mot departement og politikere.
– Virker som motpol til en sentralisert kunstpolitikk. Regionale
kritikere, kuratorer og andre skribenter får bedre arbeidsforhold.
– Forankrer og gjenerobrer fagpolitisk arbeid.
– Styrker medlemsmassen.
– Fremmer økt tilflytting av billedkunstnere og hindrer fraflytting.
Kunst til hele befolkningen.
– Ivaretar kunstnerisk kompetanse, faglig innsikt og oversikt over eget
felt, både i historisk perspektiv og i et samfunnsmessig perspektiv.
– Gir trygghet å være annerledes. En forskjellighet som kan brukes
bevisst i profilering.
– Ingen andre har en slik nærhet til produksjonsnivået av kunst. Direkte
tilknytning til kunstnerne. Et håndtrykk unna kilden jmf utredning 2004. Egenart.
Medlemsmassen. Ca 200 stk. (TBK og NKM)
– Publikum og andre kan være sikker på å møte profesjonelle kunstnere og
deres syn når de tar kontakt. Det er et sted kunstnerne i regionen kan nås av
omverdenen. En gruppe som har bred og høy kompetanse og som er en uvurderlig
ressurs for regionen i forhold til konsulent-, jury- og rådgivningsarbeid. Kunstnerne
diskuterer også ytringsfrihet, arbeider for større toleranse og har et engasjement
i samfunnet.
– Fokus på samtidskunst, og ikke salg, som et privat galleri har.
Kunstnerstyrte organisasjoner har andre mål og representerer mangfoldet i det trønderske
kunst- og kulturmangfoldet og kunstscenens infrastruktur. Den eneste
kunstnerstyrte stemmen sammen med offentlig og privatstyrt kunstformidling.
– Medlemsstyring/kunstnerstyring er et viktig prinsipp. Unikt i skandinavisk perspektiv.
– Sosialt og faglig treffsted gjennom kombinasjonen seminarer,
utstillinger, organisatorisk arbeid, prosjekter, møter osv.
PUNKTER
MOT - UTFORDRINGER – Mange interesser under ett tak.
– Utfordrende å være arbeidsgiver. Personalpolitikk.
– Utydelig organisasjon. Utfordring å fremstå tydeligere både innad og
utad.
– Kunstnerstyring er sårbart. Avhengig av en gruppe aktive organiserte
kunstnere. Uforutsigbart.
– Varierende erfaring med styrearbeid. Viktig med kontinuitet.
– Uavklart forhold rundt drift, organsiering, økonomi og
Trøndelagsutstillingen. Trengs skriftlige avtaler.
– Organisasjonstrøtthet blant medlemmene. Det er brukt mye energi på å
bygge opp LKV i Trondheim. Det er bare så mange kunstnere å ta av.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
FAKTA OM DRIFTEN I DAG I dag drives Trøndelag Senter for Samtidskunst (TSSK) i fellesskap av
grunnorganisasjonene Trøndelag Bildende Kunstnere og Norske Kunsthåndverkere
Midt-Norge. Formelt sett er Trøndelag Senter for Samtidskunst en ideel, selvstendig,
(merk! Ikke eiet) regional og kunstnerstyrt formidlingsinstitusjon av
billedkunst og kunsthåndverk.
KUNSTNERFLERTALL – KUNSTNERSTYRING Grunnorganisasjonene er drivere av TSSK og har eierskap i form av
styremajoritet. (TSSKs styre har følgende sammensetning: Fire representanter
med vara fra kunstnerorgansiasjonene i tillegg til styreledervervet, to
offentlig representanter med vara. Totalt syv stykker.) Dvs styreflertallet
ligger hos kunstnerorganisasjonene og i generalforsamlingen, som er TSSKs øverste
organ. Generalforsamlingen består av medlemmene (TBK og NKM ca 200 stk) samt to
representanter fra henholdsvis Trondheim kommune og Sør-Trøndelag
fylkeskommune. Derav beskrivelsen kunstnerstyrt formidling og kunstnerflertall.
Den eneste påvirkningsmuligheten kunstnerne har på TSSK i dag er gjennom flertallet i styret og i generalforsamling. Et kompetansestyre vil fjerne kunstnerstyringen. Det er selve flertallet som gir organisasjonene makt.
TRE ULIKE TYPER KUNSTFORMDLING Norsk og trøndersk kunst- og kulturformidling har tre bein å stå på:
offentlig, privat og kunstnerstyrt formidling. TSSK er den eneste
kunstnerstyrte formidling og en viktig stemme i det trønderske kunst- og
kulturmangfoldet og kunstscenens infrastruktur med kunstnerstyrte sentra som er
spredt over hele landet. Det finnes i dag 15 kunstnersentre. Disse utgjør et
enestående kunstfaglig nettverk.
Systemet er unikt i skandinavisk perspektiv.
Fordi de eies og drives av billedkunstnernes og kunsthåndverkernes respektive
fagorganisasjoner i fylkene/regionene.
TSSK er en selvstendig, ikke eiet men et styrt kunstnersenter av
organisasjonene, som har gunnleggende innflytelse og eierskap i form av
representasjon – styreflertall - kunstnerflertall. Organisasjonene er drivere
av senteret i dag. TSSK og organisasjonene er to forskjellig ting men også det
samme.
ENDRING AV VEDTEKTER Forslag til endringer må gjennom forskjellige stadier og til slutt
behandles i sentrets organer. Per i dag krever endringer av TSSKs vedtekter et
simpelt flertall blant medlemmene i grunnorganisasjonene. For å få samtykke til
endringer, må man altså ha støtte fra et nødvendig flertall.
I TIDEN – STERKERE STATLIG STYRING – Staten foretar på mange områder en forenkling, resultatorientering og
fagliggjøring. Fellesnevnerne er sammenslåing, nærmere tilknytning til
statsforvaltningen, og sterkere politisk innflytelse på fordelingsordninger i
kunstlivet sier kunstsosiolog Dag Solhjell. Han snakker om kulturloven og en
armlengdes avstand, som nå er redusert til en håndbredds avstand. Solhjell etterlyser
en selvrefleksjon når det gjelder mulige negative konsekvenser av økt statlig
sentralstyring i kunst- og kulturpolitikken. Det demokratiserende,
desentraliserende, folkelige og kulturåpne ved de første bejublede
kulturmeldingene fra 1970-tallet synes helt borte sier han.
Kunstnerorgansiasjonen har hatt betydelig påvirkning av kunstfaget og
rettigheter for kunstnerne, og gitt publikum større tilfang, større muligheter
og større bredde. TBK har blant annet spilt en rolle i utvikling av et
utdanningsløp for kunstnerne, gjennom opprettelse av kunstkakademiet i
Trondheim og kulturskolen. TBK utvikler nå sin strategi og høyest
prioritert er å beholde kunstnerflertallet, og å utvikle TSSK i samarbeid med
daglig ledelse ved senteret. TBK står bak endring og er endringsvillig, blant
annet gjennom en bevisst satsning på Trøndelagsutstillingen gjennom de siste
tre år.
Se samleside for utredningen