Trøndelag Bildende Kunstnere. TBK.
TRØNDELAG BILDENDE KUNSTNERE, Fjordgata 11, 7010 Trondheim, Norway. Tlf. 73 52 49 10. trondelagbildendekunstnere@yahoo.no
Regionalt
Innlegg Brynhild Bye
TRØNDELAG BILDENDE KUNSTNERE, Fjordgata 11, 7010 Trondheim, Norway. Tlf. 73 52 49 10. trondelagbildendekunstnere@yahoo.no
Fra Kick-off rådhuset 3. juni 2010
HVA VIL KUNSTNERORGANSIASJONENE MED KUNSTNERSENTERET, BEVARING AV KUNSTNERFLERTALLET
I dag drives Trøndelag Senter for Samtidskunst (TSSK) i fellesskap av grunnorganisasjonene Trøndelag Bildende Kunstnere og Norske Kunsthåndverkere Midt-Norge. Formelt sett er Trøndelag Senter for Samtidskunst en ideel, selvstendig, regional og kunstnerstyrt formidlingsinstitusjon av billedkunst og kunsthåndverk.
KUNSTNERFLERTALL – KUNSTNERSTYRING
Grunnorganisasjonene er drivere av TSSK og har eierskap i form av styremajoritet. (TSSKs styre har følgende sammensetning: Fire representanter med vara fra kunstnerorgansiasjonene i tillegg til styreledervervet, to offentlig representanter med vara. Totalt syv stykker.) Dvs styreflertallet ligger hos kunstnerorganisasjonene og i generalforsamlingen, som er TSSKs øverste organ. Generalforsamlingen består av medlemmene (TBK og NKM ca 200 stk) samt to representanter fra henholdsvis Trondheim kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune. Derav beskrivelsen kunstnerstyrt formidling og kunstnerflertall.
UTVIKLING AV KUNSTNERSENTERET
Grunnorganisasjonene er positive til en utredning av TSSK og ser en sjanse til å bli bedre på mange områder. Vi kan endre på mye men ikke kunstnerflertallet!
Jeg tror de fleste er med på det. — Jeg har aldri hørt noen si det motsatte, sier TBK-medlem Anne Tove Huse.
Vi spør oss selv: Hva vil organsiasjonene med et visningssted? Hvilken retning ønsker vi å gå? Hvilke prioriteringer ønsker vi? Hva slags institusjon ønsker vi å drive? Det er viktige spørsmål som avgjør framtida til kunstnersenteret.
— Nei, det ligger kanskje ikke godt fortsatt. Vi trenger en lett og rasjonell og uavhengig institusjon, som er et hjerte i organisasjonene sier TBK-medlem Ove Stokstad om TSSK.
Noen andre svar:
– Hva med et større fokus på kultur og næring? Den forretningsmessige siden.
– Øke aktivitet på Den Kulturelle skolesekken.
– Mere fokus på hele regionen (Nord, og Sør-Trøndelag).
– Fokusere på et høyere nivå på samtidskunsten.
– Utvikle et kompetansesenter. Kunstnerisk «Helpdesk».
– Bibliotektjeneste (bilder), digitalisering av arkivmateriale.
– Større fokus på kunstnerne -> et verksted hvor kunstnerne disponerer et eget apparat til å få realisert forslag og ideer til tidsaktuelle utstillinger, utsmykkinger, prosjekter og andre tiltak innen sitt fagfelt. Kunstnernes muligheter og evne til å bruke institusjonen til å formidle samtidskunst på sine egne premisser.
DERFOR ER KUNSTNERFLERTALL VIKTIG
Generelt kan man si at uten flertallet, vil den politiske kampen for å få bedre arbeidsforhold og levevilkår bli vesentlig vanskeligere. Så lenge billedkunstnere ligger på bunnen av alle levekårsundersøkelser, så er det avgjørende å ha kunstnerflertallet i TSSK. Det er en plass hvor kunstnerorganisasjonene har innflytelse og påvirkningskraft. Under alle omstendigheter vil et flertall være i kunstnernes interesse for å sikre utviklingen av TSSK i en retning som gagner samtidskunsten og – kunstnerne. Trenger kunstnerne å begrunne posisjonen? – Ja, vi må kanskje det. Kanskje vi må finne oss i å bli satt inn i en større sammenheng.
Det har vært perioder ved TSSK hvor man tilsynelatende har ønsket å kvitte seg med kunstnerstyringen – hvertfall var det en følelse organisasjonene fikk. Kunstnerstyring er i utgangspunktet sårbart, og synet på kunst har endret seg. Det har vært perioder med lavere status for yrksgruppen kunstnere, for eksempel på 80-tallet. I dag er kanskje situasjonen endret. Det er større respekt og høyere status, også for kunstnerstyring. Det virker som det har snudd.
I dag er det en trygghet å være annerledes enn andre organisasjoner. Hva er TSSK uten nærheten til kunstnerne. En kunsthall? Ingen andre institusjoner har samme nærhet til produksjonsnivået. Det er en viktig forskjellighet og annerledeshet, som kan brukes i en profilering av senteret.
TSSK er et sosialt og faglig treffsted. Med sterkere fylkeskomunal eller kommunal styring, vil det bli noe annet. Hva ønsker fylkeskommunen og kommunen? Drømmes det om en egen fylkeskommunal avdeling under navnet Kunst i Trøndelag, eller et eget DKS-kontor eller hva.
TRE ULIKE TYPER KUNSTFORMDLING
Norsk og trøndersk kunst- og kulturformidling har tre bein å stå på: offentlig, privat og kunstnerstyrt formidling. TSSK er den eneste kunstnerstyrte formidling og en viktig stemme i det trønderske kunst- og kulturmangfoldet og kunstscenens infrastruktur med kunstnerstyrte sentra som er spredt over hele landet. Det finnes i dag 15 kunstnersentre. Disse utgjør et enestående kunstfaglig nettverk. Systemet er unikt i skandinavisk perspektiv. Fordi de eies og drives av billedkunstnernes og kunsthåndverkernes respektive fagorganisasjoner i fylkene/regionene.
EGENART
På spørsmål om hva som er egenarten til TSSK sa TBK-medlem Per Formo: «Det er oss det.» TSSK er en organisasjon tilknyttet ca 200 enkeltmannsforetak av profesjonelle kunstnere. Vi er få, vi er på fornavn. Vi er den største ressursen og det som ligger i bunnen av TSSK. Vi er en faggruppe med høy kompetanse, en uvurderlig ressurs for regionen i forhold til konsulent-, jury- og rådgivningsarbeid. Vi har en bred kompetanse ut over den vi bruker på billedflaten.
Det er mange interesser under et tak. TBK-medlem Torhild Aukan sier hvordan skal vi få organisert dette dyret, som ikke er et husdyr, men et dynamisk dyr som er vanskelig å få tak i. Hvem ellers kan passe på det enn kunstnerne. TBK-medlem Barbro M. Tiller sier det er en vesensforskjell mellom å være et kunstnersenter og et kunstsenter.
Så kan man spørre seg – er vi mest konkurrerende enkeltindivider eller klarer vi å gå i takt. Har vi nok gjensidig respekt for hverandre – og ønsker vi hverandre nok vel.
NBKs advokat Sjeggestad snakker mye om det solidariske prosjektet organisasjonsarbeid er, og etterlyser fokus på raushet og samhold. Fagpolitisk arbeid fikk blant annet resultater under skattereformen i 1992. NBK fikk unntak som den eneste i Norge.
NBKs leder Hilde Rognskog sier: «Vi er uavhengig, vi viser engasjement for samfunnet og har en stor kulturell kompetanse. Vi er dypt innvolvert i spørsmål om demokratiets vilkår, individualisering og globalisering. Vi diskuterer ytringsfrihet og arbeider for større toleranse i samfunnet».
Jeg vil gjerne dra fram noen av enkeltmenneskene, fordi det er tross alt de kunstnerorganisasjonen består av. ........... osv. osv.
DETTE KAN VI BLI BEDRE PÅ
Kunstnerne har mye å lære. Vi kan lage bedre arbeidsplasser for våre ansatte på TSSK. Vi har kanskje ikke tatt nok vare de. Vi kan bli bedre på å fremstå enig utad, noe som er fryktelig viktig for å oppnå målsettingene. Vi kan hvis det ønskes, utvikle den forretningsmessige siden av TSSK. Når det gjelder utsmykking for eksempel. Vi kan øke aktiviteten innen Den Kulturelle Skolesekken. Vi kan utvikle TSSKs rolle i Kunst i offentlig rom. Vi få enda mere fokus på hele regionen. (Begge fylkene). Ikke minst – vi kan bli enda bedre på å være eksperimentell og pådriver for undersøkende samtidskunst. Det er TSSKs visjon i dag, og som kunstnerorganisasjonen står bak.
Alt dette er selvfølgelig avhengig av større økonomiske rammer enn i dag.
UPROFF PÅ STYRING?
– Det er delte meninger om i hvilken grad kunstnerne er proffe på styring. Det er dumt hvis vi oppfattes uproffe. Kunstnerne har i tur og rekke tatt ansvar for ulike verv. Kompetansen har økt og blitt spredd i organisasjonen hvis man ser på hele gruppen under ett. Vi er mange som har erfaring med slikt arbeid etterhvert. Hvem som sitter i ulike verv byttes med jevne mellomrom. De fleste trenger ett til to år før man skjønner hvordan systemet fungerer. Vi har selvsagt mye å lære.
NBKs advokat har nettopp hatt et veldig nyttig styrekurs i Trondheim. Kurset er en del av en rekke med interne seminardager hvor kunstnerne selv tar ansvar for å utvikle kunstnersenteret. Det hentes inn krefter fra andre, for eksempel musikkmiljøet som har oppnåd mye i Trondheim.
Det er mange medlemmer som har utmerket seg med et godt organisasjons, og styrearbeid. Det er mange som har brukt mye energi og kompetanse i ulike verv, på tross av at det er bare så mange å ta av. Viktig å hukse på at kunstnerne i Trondheim har bygd opp Lademoen Kunstnerverksteder. Mange er organisasjonstrøtte og det er en utfordring å få inkludert alle. Primært så er vi alle kunstnere kanskje først og fremst.
UKLAR ORGANISASJON
– Det er et behov for å avklare enkelte aspekter ved TSSK. Utad men også internt. Det er viktig å fremstå som tydelig. Vi kan rydde opp internt med skriftlige avtaler som fordeler roller og ansvar. Det snakkes ofte om det trehodete trollet. – TSSK er en selvstendig, ikke eiet men et styrt kunstnersenter av organisasjonene, som har gunnleggende innflytelse og eierskap i form av representasjon – styreflertall - kunstnerflertall. Organisasjonene er drivere av senteret i dag. TSSK og organisasjonene er to forskjellig ting men også det samme.
ENDRING AV VEDTEKTER
– Forslag til endringer må gjennom forskjellige stadier og til slutt behandles i sentrets organer. Per i dag krever endringer av TSSKs vedtekter et simpelt flertall blant medlemmene i grunnorganisasjonene. For å få samtykke til endringer, må man altså ha støtte fra et nødvendig flertall. Det vil i denne sammenhengen være viktig med et positivt fortegn på utredningsarbeidet. Vi har gitt flere innspill til utredningsprosessen på ulike faktorer det er viktig å ta hensyn til.
I TIDEN – STERKERE STATLIG STYRING
– Staten foretar på mange områder en forenkling, resultatorientering og fagliggjøring. Fellesnevnerne er sammenslåing, nærmere tilknytning til statsforvaltningen, og sterkere politisk innflytelse på fordelingsordninger i kunstlivet sier kunstsosiolog Dag Solhjell. Han snakker om kulturloven og en armlengdes avstand, som nå er redusert til en håndbredds avstand. Solhjell etterlyser en selvrefleksjon når det gjelder mulige negative konsekvenser av økt statlig sentralstyring i kunst- og kulturpolitikken. Det demokratiserende, desentraliserende, folkelige og kulturåpne ved de første bejublede kulturmeldingene fra 1970-tallet synes helt borte sier han.
Kunstnerorgansiasjonen har hatt betydelig påvirkning av kunstfaget og rettigheter for kunstnerne, og gitt publikum større tilfang, større muligheter og større bredde. TBK har blant annet spilt en rolle i utvikling av et utdanningsløp for kunstnerne, gjennom opprettelse av kunstkakademiet i Trondheim og kulturskolen. TBK utvikler nå sin strategi og høyest prioritert er å beholde kunstnerflertallet, og å utvikle TSSK i samarbeid med daglig ledelse ved senteret. TBK står bak endring og er endringsvillig, blant annet gjennom en bevisst satsning på Trøndelagsutstillingen gjennom de siste tre år.
OM UTREDNINGEN
Vi skal ikke ha svarene i dag. Vi skal starte i dag. En vei hvor det må være rom for alle ideer og tanker, som forutsetter at det er rom for å lufte ideer uten å bli halshugd, som Kjersti Lerseth sier fra Trondheim kommune. Kanskje vi skal våge å tenke tanken på en endring i bruken av senteret. Kanskje skal vi våge å miste fotfeste en stund.
Til slutt
IKKE FØRSTE GANG DET UTREDES
Det har vært gjennomført utredninger tidligere ved flere anledninger.
For eksempel i 1989 ble det konkludert: «Kunstnersenteret har eksistert som institusjon i 20 år. Det siste 10-året har senteret vært gjennom en sterk utviklingsfase. Til tross for svært begrensede ressurser har institusjonen vært en viktig aktør i kunstmiljøet i regionen. Man har opparbeidet faglig erfaring og sakkunskapsom vil være av stor betydning nå når det skjer en styrking av miljøet gjennom etablering av nettverk og nye aktører, og kunstnersenteret skal plassere seg i forhold til dette.
Kunstnersentrets største verdi og ressurs som institusjon ligger i den direkte tilknytning til kunstnerne. Slik sett har senteret fungert - og fungerer – som et verksted hvor kunstnerne disponerer et eget apparat til å få realisert forslag og ideer til tidsaktuelle utstillinger, utsmykkinger, prosjekter og andre tiltak innen sitt fagfelt.
Kunstnernes muligheter og evne til å bruke institusjonen til å formidle samtidskunst på sine egne premisser, setter i realiteten senteret i en unik situasjon i dagens mer kommersialiserte og kuraterte kunstmiljø.»
HVA VIL KUNSTNERORGANSIASJONENE MED KUNSTNERSENTERET, BEVARING AV KUNSTNERFLERTALLET
I dag drives Trøndelag Senter for Samtidskunst (TSSK) i fellesskap av grunnorganisasjonene Trøndelag Bildende Kunstnere og Norske Kunsthåndverkere Midt-Norge. Formelt sett er Trøndelag Senter for Samtidskunst en ideel, selvstendig, regional og kunstnerstyrt formidlingsinstitusjon av billedkunst og kunsthåndverk.
KUNSTNERFLERTALL – KUNSTNERSTYRING
Grunnorganisasjonene er drivere av TSSK og har eierskap i form av styremajoritet. (TSSKs styre har følgende sammensetning: Fire representanter med vara fra kunstnerorgansiasjonene i tillegg til styreledervervet, to offentlig representanter med vara. Totalt syv stykker.) Dvs styreflertallet ligger hos kunstnerorganisasjonene og i generalforsamlingen, som er TSSKs øverste organ. Generalforsamlingen består av medlemmene (TBK og NKM ca 200 stk) samt to representanter fra henholdsvis Trondheim kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune. Derav beskrivelsen kunstnerstyrt formidling og kunstnerflertall.
UTVIKLING AV KUNSTNERSENTERET
Grunnorganisasjonene er positive til en utredning av TSSK og ser en sjanse til å bli bedre på mange områder. Vi kan endre på mye men ikke kunstnerflertallet!
Jeg tror de fleste er med på det. — Jeg har aldri hørt noen si det motsatte, sier TBK-medlem Anne Tove Huse.
Vi spør oss selv: Hva vil organsiasjonene med et visningssted? Hvilken retning ønsker vi å gå? Hvilke prioriteringer ønsker vi? Hva slags institusjon ønsker vi å drive? Det er viktige spørsmål som avgjør framtida til kunstnersenteret.
— Nei, det ligger kanskje ikke godt fortsatt. Vi trenger en lett og rasjonell og uavhengig institusjon, som er et hjerte i organisasjonene sier TBK-medlem Ove Stokstad om TSSK.
Noen andre svar:
– Hva med et større fokus på kultur og næring? Den forretningsmessige siden.
– Øke aktivitet på Den Kulturelle skolesekken.
– Mere fokus på hele regionen (Nord, og Sør-Trøndelag).
– Fokusere på et høyere nivå på samtidskunsten.
– Utvikle et kompetansesenter. Kunstnerisk «Helpdesk».
– Bibliotektjeneste (bilder), digitalisering av arkivmateriale.
– Større fokus på kunstnerne -> et verksted hvor kunstnerne disponerer et eget apparat til å få realisert forslag og ideer til tidsaktuelle utstillinger, utsmykkinger, prosjekter og andre tiltak innen sitt fagfelt. Kunstnernes muligheter og evne til å bruke institusjonen til å formidle samtidskunst på sine egne premisser.
DERFOR ER KUNSTNERFLERTALL VIKTIG
Generelt kan man si at uten flertallet, vil den politiske kampen for å få bedre arbeidsforhold og levevilkår bli vesentlig vanskeligere. Så lenge billedkunstnere ligger på bunnen av alle levekårsundersøkelser, så er det avgjørende å ha kunstnerflertallet i TSSK. Det er en plass hvor kunstnerorganisasjonene har innflytelse og påvirkningskraft. Under alle omstendigheter vil et flertall være i kunstnernes interesse for å sikre utviklingen av TSSK i en retning som gagner samtidskunsten og – kunstnerne. Trenger kunstnerne å begrunne posisjonen? – Ja, vi må kanskje det. Kanskje vi må finne oss i å bli satt inn i en større sammenheng.
Det har vært perioder ved TSSK hvor man tilsynelatende har ønsket å kvitte seg med kunstnerstyringen – hvertfall var det en følelse organisasjonene fikk. Kunstnerstyring er i utgangspunktet sårbart, og synet på kunst har endret seg. Det har vært perioder med lavere status for yrksgruppen kunstnere, for eksempel på 80-tallet. I dag er kanskje situasjonen endret. Det er større respekt og høyere status, også for kunstnerstyring. Det virker som det har snudd.
I dag er det en trygghet å være annerledes enn andre organisasjoner. Hva er TSSK uten nærheten til kunstnerne. En kunsthall? Ingen andre institusjoner har samme nærhet til produksjonsnivået. Det er en viktig forskjellighet og annerledeshet, som kan brukes i en profilering av senteret.
TSSK er et sosialt og faglig treffsted. Med sterkere fylkeskomunal eller kommunal styring, vil det bli noe annet. Hva ønsker fylkeskommunen og kommunen? Drømmes det om en egen fylkeskommunal avdeling under navnet Kunst i Trøndelag, eller et eget DKS-kontor eller hva.
TRE ULIKE TYPER KUNSTFORMDLING
Norsk og trøndersk kunst- og kulturformidling har tre bein å stå på: offentlig, privat og kunstnerstyrt formidling. TSSK er den eneste kunstnerstyrte formidling og en viktig stemme i det trønderske kunst- og kulturmangfoldet og kunstscenens infrastruktur med kunstnerstyrte sentra som er spredt over hele landet. Det finnes i dag 15 kunstnersentre. Disse utgjør et enestående kunstfaglig nettverk. Systemet er unikt i skandinavisk perspektiv. Fordi de eies og drives av billedkunstnernes og kunsthåndverkernes respektive fagorganisasjoner i fylkene/regionene.
EGENART
På spørsmål om hva som er egenarten til TSSK sa TBK-medlem Per Formo: «Det er oss det.» TSSK er en organisasjon tilknyttet ca 200 enkeltmannsforetak av profesjonelle kunstnere. Vi er få, vi er på fornavn. Vi er den største ressursen og det som ligger i bunnen av TSSK. Vi er en faggruppe med høy kompetanse, en uvurderlig ressurs for regionen i forhold til konsulent-, jury- og rådgivningsarbeid. Vi har en bred kompetanse ut over den vi bruker på billedflaten.
Det er mange interesser under et tak. TBK-medlem Torhild Aukan sier hvordan skal vi få organisert dette dyret, som ikke er et husdyr, men et dynamisk dyr som er vanskelig å få tak i. Hvem ellers kan passe på det enn kunstnerne. TBK-medlem Barbro M. Tiller sier det er en vesensforskjell mellom å være et kunstnersenter og et kunstsenter.
Så kan man spørre seg – er vi mest konkurrerende enkeltindivider eller klarer vi å gå i takt. Har vi nok gjensidig respekt for hverandre – og ønsker vi hverandre nok vel.
NBKs advokat Sjeggestad snakker mye om det solidariske prosjektet organisasjonsarbeid er, og etterlyser fokus på raushet og samhold. Fagpolitisk arbeid fikk blant annet resultater under skattereformen i 1992. NBK fikk unntak som den eneste i Norge.
NBKs leder Hilde Rognskog sier: «Vi er uavhengig, vi viser engasjement for samfunnet og har en stor kulturell kompetanse. Vi er dypt innvolvert i spørsmål om demokratiets vilkår, individualisering og globalisering. Vi diskuterer ytringsfrihet og arbeider for større toleranse i samfunnet».
Jeg vil gjerne dra fram noen av enkeltmenneskene, fordi det er tross alt de kunstnerorganisasjonen består av. ........... osv. osv.
DETTE KAN VI BLI BEDRE PÅ
Kunstnerne har mye å lære. Vi kan lage bedre arbeidsplasser for våre ansatte på TSSK. Vi har kanskje ikke tatt nok vare de. Vi kan bli bedre på å fremstå enig utad, noe som er fryktelig viktig for å oppnå målsettingene. Vi kan hvis det ønskes, utvikle den forretningsmessige siden av TSSK. Når det gjelder utsmykking for eksempel. Vi kan øke aktiviteten innen Den Kulturelle Skolesekken. Vi kan utvikle TSSKs rolle i Kunst i offentlig rom. Vi få enda mere fokus på hele regionen. (Begge fylkene). Ikke minst – vi kan bli enda bedre på å være eksperimentell og pådriver for undersøkende samtidskunst. Det er TSSKs visjon i dag, og som kunstnerorganisasjonen står bak.
Alt dette er selvfølgelig avhengig av større økonomiske rammer enn i dag.
UPROFF PÅ STYRING?
– Det er delte meninger om i hvilken grad kunstnerne er proffe på styring. Det er dumt hvis vi oppfattes uproffe. Kunstnerne har i tur og rekke tatt ansvar for ulike verv. Kompetansen har økt og blitt spredd i organisasjonen hvis man ser på hele gruppen under ett. Vi er mange som har erfaring med slikt arbeid etterhvert. Hvem som sitter i ulike verv byttes med jevne mellomrom. De fleste trenger ett til to år før man skjønner hvordan systemet fungerer. Vi har selvsagt mye å lære.
NBKs advokat har nettopp hatt et veldig nyttig styrekurs i Trondheim. Kurset er en del av en rekke med interne seminardager hvor kunstnerne selv tar ansvar for å utvikle kunstnersenteret. Det hentes inn krefter fra andre, for eksempel musikkmiljøet som har oppnåd mye i Trondheim.
Det er mange medlemmer som har utmerket seg med et godt organisasjons, og styrearbeid. Det er mange som har brukt mye energi og kompetanse i ulike verv, på tross av at det er bare så mange å ta av. Viktig å hukse på at kunstnerne i Trondheim har bygd opp Lademoen Kunstnerverksteder. Mange er organisasjonstrøtte og det er en utfordring å få inkludert alle. Primært så er vi alle kunstnere kanskje først og fremst.
UKLAR ORGANISASJON
– Det er et behov for å avklare enkelte aspekter ved TSSK. Utad men også internt. Det er viktig å fremstå som tydelig. Vi kan rydde opp internt med skriftlige avtaler som fordeler roller og ansvar. Det snakkes ofte om det trehodete trollet. – TSSK er en selvstendig, ikke eiet men et styrt kunstnersenter av organisasjonene, som har gunnleggende innflytelse og eierskap i form av representasjon – styreflertall - kunstnerflertall. Organisasjonene er drivere av senteret i dag. TSSK og organisasjonene er to forskjellig ting men også det samme.
ENDRING AV VEDTEKTER
– Forslag til endringer må gjennom forskjellige stadier og til slutt behandles i sentrets organer. Per i dag krever endringer av TSSKs vedtekter et simpelt flertall blant medlemmene i grunnorganisasjonene. For å få samtykke til endringer, må man altså ha støtte fra et nødvendig flertall. Det vil i denne sammenhengen være viktig med et positivt fortegn på utredningsarbeidet. Vi har gitt flere innspill til utredningsprosessen på ulike faktorer det er viktig å ta hensyn til.
I TIDEN – STERKERE STATLIG STYRING
– Staten foretar på mange områder en forenkling, resultatorientering og fagliggjøring. Fellesnevnerne er sammenslåing, nærmere tilknytning til statsforvaltningen, og sterkere politisk innflytelse på fordelingsordninger i kunstlivet sier kunstsosiolog Dag Solhjell. Han snakker om kulturloven og en armlengdes avstand, som nå er redusert til en håndbredds avstand. Solhjell etterlyser en selvrefleksjon når det gjelder mulige negative konsekvenser av økt statlig sentralstyring i kunst- og kulturpolitikken. Det demokratiserende, desentraliserende, folkelige og kulturåpne ved de første bejublede kulturmeldingene fra 1970-tallet synes helt borte sier han.
Kunstnerorgansiasjonen har hatt betydelig påvirkning av kunstfaget og rettigheter for kunstnerne, og gitt publikum større tilfang, større muligheter og større bredde. TBK har blant annet spilt en rolle i utvikling av et utdanningsløp for kunstnerne, gjennom opprettelse av kunstkakademiet i Trondheim og kulturskolen. TBK utvikler nå sin strategi og høyest prioritert er å beholde kunstnerflertallet, og å utvikle TSSK i samarbeid med daglig ledelse ved senteret. TBK står bak endring og er endringsvillig, blant annet gjennom en bevisst satsning på Trøndelagsutstillingen gjennom de siste tre år.
OM UTREDNINGEN
Vi skal ikke ha svarene i dag. Vi skal starte i dag. En vei hvor det må være rom for alle ideer og tanker, som forutsetter at det er rom for å lufte ideer uten å bli halshugd, som Kjersti Lerseth sier fra Trondheim kommune. Kanskje vi skal våge å tenke tanken på en endring i bruken av senteret. Kanskje skal vi våge å miste fotfeste en stund.
Til slutt
IKKE FØRSTE GANG DET UTREDES
Det har vært gjennomført utredninger tidligere ved flere anledninger.
For eksempel i 1989 ble det konkludert: «Kunstnersenteret har eksistert som institusjon i 20 år. Det siste 10-året har senteret vært gjennom en sterk utviklingsfase. Til tross for svært begrensede ressurser har institusjonen vært en viktig aktør i kunstmiljøet i regionen. Man har opparbeidet faglig erfaring og sakkunskapsom vil være av stor betydning nå når det skjer en styrking av miljøet gjennom etablering av nettverk og nye aktører, og kunstnersenteret skal plassere seg i forhold til dette.
Kunstnersentrets største verdi og ressurs som institusjon ligger i den direkte tilknytning til kunstnerne. Slik sett har senteret fungert - og fungerer – som et verksted hvor kunstnerne disponerer et eget apparat til å få realisert forslag og ideer til tidsaktuelle utstillinger, utsmykkinger, prosjekter og andre tiltak innen sitt fagfelt.
Kunstnernes muligheter og evne til å bruke institusjonen til å formidle samtidskunst på sine egne premisser, setter i realiteten senteret i en unik situasjon i dagens mer kommersialiserte og kuraterte kunstmiljø.»